kahoot


How to: «Kick» inappropriate or mischievous nicknames from a game of Kahoot!

Kahoot har nå innført en mulighet til å “kaste ut” brukere med upassende brukernavn. Kjempeflott! Dette har vært det eneste jeg har savnet med Kahoot, da jeg gjerne vil at elevene skal bruke sine egne navn når vi spiller. Ser for meg at dette også vil spare en del tid i oppstarten av en Kahoot!

De har også nettopp åpnet for rik tekstredigering, som også åpner for bedre spørsmål. Godt jobba!

getkahoot:

As part of our commitment to keeping Kahoot! a safe and enjoyable learning environment for everyone, we are introducing a new way to “kick” inappropriate nicknames from a game.

We’ve received messages from a minority of our teacher users that some students are joining games with mischievous or unsuitable nicknames.

STEP 1: “Kick” inappropriate nicknames instantly by clicking on them in the ‘lobby’

We’ve tried to make it as simple as possible. When students are joining and their nickname appears on the ‘lobby’ screen, simply click on the nickname you want “kicked” from the game, and it will disappear. You can remove it from the game in a matter of seconds.

image

image

Read More


Hva er Smart Læring?

Denne uka ble jeg spurt om å holde et lite foredrag om smart læring for lærerstudentene som er i praksis på skolen. Det er jo forsåvidt greit, jeg føler jeg har et greit begrep om hva smart læring er, men det gav meg et lite puff, med tanke på at jeg ikke har kommet så langt i smart læring-oppgavene mine selv.

Jeg har kommet litt på etterskudd etter jul, pga sesonginfluensa, karakteroppgjør, forkjølelser, prosjekt til fordypning, virus og diverse andre unnskyldninger som gjør at det har blitt lite blogging, beskjedent med tweeting, knapt med Kahoot og seint med mye annet. Men holde foredrag om smart læring, det skal jeg få til. Jeg føler jeg har dette klart, at jeg er på innsiden. På første samling i Smart Læring i høst var det mange som opprettet Facebook- og Twitterkonto for første gang. Selv har jeg vært på Facebook siden 2007, som ikke er så veldig tidlig ute, og jeg syns selv jeg var sein ut på Twitter (våren 2009) og Instagram (Feb 2012). Blogging ble jeg introdusert for gjennom kurset IKT, kommunikasjon og kunnskapsutvikling på NTNU våren 2003, og jeg lagde min første hjemmeside i 1999. Litt historikk der altså. Jeg føler derfor at jeg er mer på nivå med elevene enn jeg er med de fleste av mine kolleger når det gjelder komfortnivå med #SoMe og Internett. Når elevene snakker om memes, spill, forum og nettsider, vet jeg stort sett hva de snakker om. Det er jo også en del av jobben.

Så, for å nøste opp trådene: Å innføre Smart Læring i min undervisning er ikke en stor omstilling. Som nevnt tidligere har jeg brukt Facebook i skolen i noen år allerede. Jeg prøvde å bruke Twitter med klassen i 2010, men da var det ingen av elevene som hadde Twitterkonto, og ingen ville ha det, for det var sånn som “bare Stoltenberg og den gjengen der bruker”.

Men, jeg tror på ingen måte at jeg er utlært. Jeg må også tenke nytt. Jeg må finne ut hvordan jeg kan bruke blogging, instagram og scoop.it på en naturlig måte i klasserommet, og ikke bare for å løse en praksisoppgave. 

Så, tilbake til poenget (igjen): Hva er Smart Læring? For meg er Smart Læring å bruke sosiale medier og digitale ressurser til å gjøre skoledagen enklere for elevene. Om et digitalt verktøy er mer tungvindt enn “gamlemåten”, så er ikke det smart læring. Og med mer tungvindt mener jeg for elevene. For meg eller andre lærere kan det ofte kreve mer forberedelse å bruke “smarte” metoder. Vi er jo vant til å “snu bunken”, så nå må vi jo produsere nytt stoff. Men det viktige er at det nye stoffet skal være bedre for elevene. Enklere.

  • Facebook gjør kontakten mellom lærer og elev enklere. Det gjør det også enklere å gi beskjeder som elevene faktisk ser (i motsetning til LMS).
  • Samskriving gjør det enklere for elevene å samarbeide, og å produsere gruppearbeid som faktisk er samarbeidet fram.
  • Kahoot gjør det enklere å oppsummere teoritimer og sjekke hvor mye elevene har fått med seg i løpet av timen.
  • Blogging gjør det enklere for elevene å raskt levere logger, rapporter og tekster. Tekstproduksjon, levering, publisering i samme verktøy er helt genialt når man tenker over det. Hva er egentlig vitsen med å bruke et tungt verktøy som Word for å skrive enkle tekster? Skrive – lagre – laste opp – laste ned – åpne – lese blir forenklet til skrive – publisere – lese.

LMS-et blir en gammel dinosaur i forhold. Jeg ser at vi trenger et administrativt system for å registrere fravær, karakterer, orden og atferd, men utover dette er ikke LMS-et nyttig for interaksjonen mellom lærer og elev. Vi har alt for mange alternativ som er langt bedre, langt enklere, langt penere og langt mer effektivt.

Så, for å oppsummere: Smart Læring er ikke bare å bruke data og Internett i skolen. Det er å bruke data og Internett for å gjøre skolen bedre, gjøre læring mer effektivt og hverdagen enklere for elevene.


Små skritt, nedturer og oppturer

Dette innlegget er ikke så veldig spennende lesning, bare en slags unnskyldning for hvorfor jeg ikke har kommet igang med oppgavene i Smart Læring enda. Det er også et typisk “Hei bloggen, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her”-innlegg, som egentlig er et stort faux pas i bloggsammenheng.

image

Influensasesongen har inntatt heimen, og alle i familien har vært smittet etter tur. Selv er jeg på runde to, og har vært mer eller mindre sporadisk på jobb de siste to ukene. Slik blir det ikke mye #smartlæring av! Jeg har jo egentlig hatt oppgaver som skulle utføres for dette NTNU-faget, men har ikke fått gjort noen av dem enda. Og nå er det 3 dager igjen, der mange av timene er belagt med prøver, og lite sjans for å drive smart læring. Men jeg skal da prøve! Så får vi se hvor langt jeg kommer før jul.

Jeg har begynt å bruke noen av ressursene vi fikk fra @arnek, deriblant TodaysMeet og Kahoot, begge med stor suksess, dog ikke uten utfordringer. Elevene i vg2 er jo en gjeng med “humorister”, så når de får velge brukernavn selv og skrive det de vil i et åpent forum så bruker de først og fremst dette til vittigheter, eller til å legge ut meldinger tilsynelatende fra læreren.

image

En liten utfordring der altså, som jeg ikke er alene om.

Likevel; jeg ser på TodaysMeet som en god ressurs, en svært effektiv metode for å dele lenker og beskjeder som gjelder “akkurat nå”. Viktige beskjeder som skal være synlige over lengre tid bør deles på andre måter (uten at jeg er sikker på hva som er best her, jeg syns selv at It’s Learning er for tungvindt å komme seg inn på og for låst til enkelte fag for å gi viktige meldinger).

Kahoot var en stor suksess. Elevene blir veldig ivrige på å svare riktig, og det blir god stemning. De siste ukene har elevene hatt i oppgave å lage kurs for hverandre (jf læreplan for IKT-servicefag, Bruker- og driftsstøtte: elevene skal kunne “planlegge og gjennomføre enkle kurs” (K06)), og mange valgte å avslutte sine kurs med en Kahoot for å se hva de andre hadde lært. Et lite tips: Kahoot er svære aktive på Twitter, og hvis du tweeter en link til Kahooten din og slenger på @GetKahoot, så får du gjerne en retweet. De var også raske på plass da jeg tweetet til dem at Kahoot var nede.

Sist torsdag prøvde jeg meg på samskriving, elevene satt i grupper og skulle svare på en rekke spørsmål fra et pensumsdokument. Kanskje ikke det som egner seg mest til samskriving, men skitt au. Elevene kom godt igang, virket det som, og jeg hadde planer om at vi skulle diskutere hvordan det hadde gått på slutten av timen. Men så, ti over tre, kom det beskjed over skolens intercom at det var meldt orkan fra klokken fire, og rektor ønsket at vi skulle avslutte undervisningen. Dermed ble det ingen refleksjon over hvordan det hadde gått med samskrivingen. Og siden jeg ikke har undervisning på fredager, var syk på mandag, og hadde prøve i dag, så fikk jeg aldri sjansen igjen. Så jeg må nok prøve på nytt en annen gang. Men; det virket som elevene likte oppgaven, og jeg kunne observere det samme som jeg har lest fra andre som har prøvd samme type opplegg, at elevene blir litt forvirret i starten, men at de kommer i gang etterhvert og fordeler roller seg imellom.

Så, jeg har kommet igang, men har fremdeles en del arbeid å gjøre om jeg skal lykkes i å, som Arne Krokan sier det, endre mine arbeidsmetoder. Det krever arbeid å bli en smart lærer, selv for en IKT-lærer med lang fartstid på sosiale medier (mer om det senere).