facebookiskolen


Hva er Smart Læring?

Denne uka ble jeg spurt om å holde et lite foredrag om smart læring for lærerstudentene som er i praksis på skolen. Det er jo forsåvidt greit, jeg føler jeg har et greit begrep om hva smart læring er, men det gav meg et lite puff, med tanke på at jeg ikke har kommet så langt i smart læring-oppgavene mine selv.

Jeg har kommet litt på etterskudd etter jul, pga sesonginfluensa, karakteroppgjør, forkjølelser, prosjekt til fordypning, virus og diverse andre unnskyldninger som gjør at det har blitt lite blogging, beskjedent med tweeting, knapt med Kahoot og seint med mye annet. Men holde foredrag om smart læring, det skal jeg få til. Jeg føler jeg har dette klart, at jeg er på innsiden. På første samling i Smart Læring i høst var det mange som opprettet Facebook- og Twitterkonto for første gang. Selv har jeg vært på Facebook siden 2007, som ikke er så veldig tidlig ute, og jeg syns selv jeg var sein ut på Twitter (våren 2009) og Instagram (Feb 2012). Blogging ble jeg introdusert for gjennom kurset IKT, kommunikasjon og kunnskapsutvikling på NTNU våren 2003, og jeg lagde min første hjemmeside i 1999. Litt historikk der altså. Jeg føler derfor at jeg er mer på nivå med elevene enn jeg er med de fleste av mine kolleger når det gjelder komfortnivå med #SoMe og Internett. Når elevene snakker om memes, spill, forum og nettsider, vet jeg stort sett hva de snakker om. Det er jo også en del av jobben.

Så, for å nøste opp trådene: Å innføre Smart Læring i min undervisning er ikke en stor omstilling. Som nevnt tidligere har jeg brukt Facebook i skolen i noen år allerede. Jeg prøvde å bruke Twitter med klassen i 2010, men da var det ingen av elevene som hadde Twitterkonto, og ingen ville ha det, for det var sånn som “bare Stoltenberg og den gjengen der bruker”.

Men, jeg tror på ingen måte at jeg er utlært. Jeg må også tenke nytt. Jeg må finne ut hvordan jeg kan bruke blogging, instagram og scoop.it på en naturlig måte i klasserommet, og ikke bare for å løse en praksisoppgave. 

Så, tilbake til poenget (igjen): Hva er Smart Læring? For meg er Smart Læring å bruke sosiale medier og digitale ressurser til å gjøre skoledagen enklere for elevene. Om et digitalt verktøy er mer tungvindt enn “gamlemåten”, så er ikke det smart læring. Og med mer tungvindt mener jeg for elevene. For meg eller andre lærere kan det ofte kreve mer forberedelse å bruke “smarte” metoder. Vi er jo vant til å “snu bunken”, så nå må vi jo produsere nytt stoff. Men det viktige er at det nye stoffet skal være bedre for elevene. Enklere.

  • Facebook gjør kontakten mellom lærer og elev enklere. Det gjør det også enklere å gi beskjeder som elevene faktisk ser (i motsetning til LMS).
  • Samskriving gjør det enklere for elevene å samarbeide, og å produsere gruppearbeid som faktisk er samarbeidet fram.
  • Kahoot gjør det enklere å oppsummere teoritimer og sjekke hvor mye elevene har fått med seg i løpet av timen.
  • Blogging gjør det enklere for elevene å raskt levere logger, rapporter og tekster. Tekstproduksjon, levering, publisering i samme verktøy er helt genialt når man tenker over det. Hva er egentlig vitsen med å bruke et tungt verktøy som Word for å skrive enkle tekster? Skrive – lagre – laste opp – laste ned – åpne – lese blir forenklet til skrive – publisere – lese.

LMS-et blir en gammel dinosaur i forhold. Jeg ser at vi trenger et administrativt system for å registrere fravær, karakterer, orden og atferd, men utover dette er ikke LMS-et nyttig for interaksjonen mellom lærer og elev. Vi har alt for mange alternativ som er langt bedre, langt enklere, langt penere og langt mer effektivt.

Så, for å oppsummere: Smart Læring er ikke bare å bruke data og Internett i skolen. Det er å bruke data og Internett for å gjøre skolen bedre, gjøre læring mer effektivt og hverdagen enklere for elevene.


Facebook i skolen

acebook vært stengt på min skole siden jeg startet her i 2008. Begrunnelsen har vært at Facebook er en tidstyv som forstyrrer undervisningen. Etterhvert som tida har gått og flere og flere lærere ivrer etter å bruke Facebook på skolen, har disse argumentene blitt tynnere og tynnere. Elevene sitter jo på youtube, vg og dagbladet, twitter, tumblr, reddit, 9gag og en haug andre såkalte tidstyver uansett, hvorfor er Facebook blitt utpekt som den store synderen? For et par år siden hadde vi til og med en halv fagdag om bruk av Facebook i undervisningen, uten at Facebook ble åpnet av den grunn. (Opplegget gikk for øvrig ut på å lage falske Facebook-profiler, som er en helt annen diskusjon om kontraktbrudd, avtalerett, osv, men den tar vi ikke her.)

Jeg var i starten enig med den gjeldende konsensusen at Facebook ikke hadde noe å gjøre i skolen, og var fornøyd med ordningen. Helt til det en dag plutselig gikk opp for meg: Hvorfor er jeg så redd for å bruke Facebook med elevene? Har jeg noe jeg ønsker å skjule?

Svaret var selvfølgelig nei, siden jeg har litt nettvett og ikke skriver eller legger ut noe på Facebook som jeg ikke hadde vært komfortabel med å se på trykk i en lokalavis. Jeg opprettet min første skolefacebookgruppe våren 2012, og ba elevene legge meg til som venn, slik at de kunne enkelt kontakte meg utenfor skolen. Problemet var at når ingen av oss hadde tilgang til Facebook på skolen, så var det ikke bare bare å legge ut beskjeder hele tiden. Jeg har ikke for vane å sitte på Facebook hele tiden når jeg er hjemme, så når det ble lite kommunikasjon fra meg, fikk jeg lite kommunikasjon tilbake. Det er jo sånn det er med sosiale medier. Det samme skjedde neste skoleår, jeg prøvde å bruke Facebook, men det fungerte dårlig.

Endelig i år, etter litt press fra meg og noen flere, og sannsynligvis hjulpet av at fire lærere fra min skole tar Smart Læring-faget, så ble Facebook åpnet. Nå har vi hatt Facebook i to uker, og det har overgått alle forventninger! Deltakelse i klassens Facebook-gruppe har eksplodert. Elevene skriver innlegg eller meldinger til meg om de kommer for seint eller er borte (erstatning for egenmeldinger). De sender meg faglige spørsmål både i og utenfor timer. I stedet for å ta med elever ut for å spørre dem om noe kan jeg bare sende dem en melding og få svar med en gang. Jeg sparer tid, og kan være mer tilstede i klasserommet. Jeg sparer tid! Ikke mye til tidstyv!

Denne første tiden med Facebook på skolen har vært flott, og for første gang på veldig lenge ser jeg nytten med Facebook (har vært der siden 2007, nytteverdien har gått veldig opp og ned). Per i dag fins det ikke noe tjeneste som er så enkelt for å kommunisere direkte med en gruppe mennesker. Jeg har gått og ventet på Facebooks død i et par år nå, men nå ønsker jeg det velkommen. LMS-ens død, derimot, den kan ikke komme fort nok…