Legg ned skjermene!


“Legg ned skjermene”

-Lærer’n

På skolen vår har vi i år et prosjekt om klasseledelse. Samtidig har det blitt hengt opp såkalte “mobilhotell” i klasserommene, der elevene skal sjekke inn mobilen på begynnelsen av hver time. Dette skurrer for meg. Forbud og restriksjoner er ikke noe som henger sammen med ledelse.

Som kjent beskriver jeg meg selv som en smart lærer, connected teacher, påkoblet lærer, eller hva man måtte kalle det. Kort sagt er jeg glad i å bruke teknologi og digitale tjenester i klasserommet. Jeg krever at elevene bruker samskrivingstjenester når de jobber sammen, jeg kommuniserer med elevene på Snapchat og Facebook (og legger dem til som venner), jeg har startet Kodeklubb på min skole, og jeg liker å tipse elevene om nye digitale tjenester de kan bruke for å bli mer effektive i arbeidet sitt.

Men: Jeg lar dem ikke bruke datamaskin og mobil hele tiden.

Som klasseleder må man vite når man skal fange oppmerksomheten og når man kan gi slipp på den. Når man skal ha oppmerksomhet, vil man gjerne ha hele oppmerksomheten, og man vil ha oppmerksomhet fra alle. Det kan være vanskelig når det står en skjerm imellom meg og hver elev. Det er ikke nødvendigvis det at elevene ikke vil følge med på det jeg sier, det er heller det at de har problemer med å fokusere når noe så attraktivt som hele Internett står imellom meg og dem. Elevene har jo også illusjonen om at de kan multitaske. Jeg får jo med meg hva læreren sier, selv om jeg ser denne youtube-videoen samtidig. Det har vært skrevet mye om screenagers og digitalt innfødte. At dagens ungdoms hjerner er satt sammen sånn at de kan hurtig skifte mellom forskjellige aktiviteter, og de kan gjøre flere ting samtidig.

Multitasking er et uttrykk vi har lånt fra datamaskinenes verden. Multitasking i en datamaskin betyr at datamaskinen tilsynelatende gjør flere oppgaver samtidig ved å gjøre en liten bit av hver oppgave om gangen. Siden en datamaskin kan gjøre noen milliarder operasjoner i sekundet vil det da se ut som datamaskinen gjør flere ting samtidig, men det gjør den faktisk ikke. På samme måte prøver vi også å multitaske. Vi gjør litt av hver oppgave etter tur, slik at det føles som vi gjør dem samtidig. Problemet er bare at vi ikke er like flinke til å veksle mellom oppgaver som en datamaskin.

Howard Rheingold skriver om dette i boka Net Smart (2012)

“When you shift your attention, there is always a short interval during which you must reorient, refocus and filter out competing information in order to move from one stable theme to another, (…) from working on a report to reading your email. Cognitive scientists call this temporary disruption the attentional blink.” (s. 38)

Rheingold skriver videre at det kan ta opptil en halvtime å oppnå fullt fokus igjen etter en slik forstyrrelse. Multitasking er altså lite effektivt. Det som er mer effektivt er å fokusere på en og en oppgave etter hverandre. Dette er fokuset i Pomodoro-teknikken, som går ut på å ha fullt fokus på en oppgave i et gitt intervall, f.eks. 30-40 minutter, før man gir hjernen en pause i 10-15 minutter. Denne pausen kan man bruke til “forstyrrelsene”, som å sjekke mail, Facebook, og så videre. På denne måten lar man hjernen fokusere på en ting om gangen, og slipper å kaste bort tid på prokrastinering. Man setter i stedet av tid til prokrastinering.

Clay Shirky skriver i artikkelen “Why I Just Asked My Students To Put Their Laptops Away” om sin avgjørelse om å forby digitale enheter i forelesningssalen så lenge oppgaven ikke krever det. Det er jo ikke noe nytt at lærere forbyr digitale enheter, men det som gjør dette litt spesielt er at Clay Shirky foreleser i sosiale medier på NYU. Han peker på at multitasking er slitsomt for hjernen, og at folk som multitasker ofte fokuserer mest på de minst viktige tingene.

“People often start multi-tasking because they believe it will help them get more done. Those gains never materialize; instead, efficiency is degraded. (…) A study from Stanford reports that heavy multi-taskers are worse at choosing which task to focus on. (“They are suckers for irrelevancy”, as Cliff Nass, one of the researchers put it.)” (Shirky, 2014)

En ting Shirky nevner spesielt er the second-hand smoke problem. På samme måte som røyking skader de som oppholder seg i nærheten av en som røyker, blir de som oppholder seg rundt en som surfer nettet i timen forstyrret av det som skjer på skjermen, og de mister fokus på undervisningen som skjer lenger framme i rommet. Det er ikke enkelt å fokusere på læreren når bilder og videoer og sterke farger hopper opp og ned på en skjerm imellom deg og læreren.

Datamaskinen er laget for å fange oppmerksomheten din. Forskjellige programmer kjemper om plass, både på skjermen og i bevisstheten din. Varsler med eller uten lyd spretter opp på skjermen om e-poster, facebookmeldinger, oppdateringer og mye annet, og det er vanskelig nok å holde konsentrasjonen når du skal jobbe på datamaskinen. Jeg ønsker ikke å konkurrere med hele verden om elevenes oppmerksomhet. Derfor ber jeg dem lukke skjermen når de skal følge med på meg, men jeg ser gjerne at de bruker datamaskinen når jeg ikke trenger oppmerksomheten, når de skal jobbe med oppgaver. Ingvill Rasmussen, førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk ved UiO skriver om dette i artikkelen “Tatt av Skjermen” (2014).

“Små skjermer bør ikke overses i klasserommene, de kan lukkes hvis de ikke skal brukes og aktivitetene bør organiseres ut fra det faktum at de både fungerer som ressurs og som distraksjon.

(…)

Teknologi bidrar til å endre våre forestillinger og de begreper vi bruker for å beskrive hva vi mener at læring er: Vår forventning til hva mennesker skal mestre og hvilke ferdigheter som bør kultiveres. Små og store skjermer har aktualisert behovet for å utvikle en ny form for selvregulering, men enda viktigere: De aktualiserer behovet for å utvikle ny læringsledelse hos lærere.”

Klasseledelse handler altså ikke om å forby eller tillate, det handler om å lede oppmerksomheten til elevene. Det trenger ikke å være en diskusjon for eller imot digitale hjelpemidler. Klasseledelse og smart læring skal ikke være motsetninger, men det er nettopp gjennom god klasseledelse at smart læring fungerer best! Samtidig kan digitale læringstjenester støtte opp under klasseledelse ved å samkjøre elevenes aktiviteter online, via samarbeidstjenester, samskriving, quiztjenester og sosiale medier.

Klasseledelse handler ikke om restriksjoner, det handler om å se muligheter!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *