Månedsarkiv: mai 2014


How to: «Kick» inappropriate or mischievous nicknames from a game of Kahoot!

Kahoot har nå innført en mulighet til å “kaste ut” brukere med upassende brukernavn. Kjempeflott! Dette har vært det eneste jeg har savnet med Kahoot, da jeg gjerne vil at elevene skal bruke sine egne navn når vi spiller. Ser for meg at dette også vil spare en del tid i oppstarten av en Kahoot!

De har også nettopp åpnet for rik tekstredigering, som også åpner for bedre spørsmål. Godt jobba!

getkahoot:

As part of our commitment to keeping Kahoot! a safe and enjoyable learning environment for everyone, we are introducing a new way to “kick” inappropriate nicknames from a game.

We’ve received messages from a minority of our teacher users that some students are joining games with mischievous or unsuitable nicknames.

STEP 1: “Kick” inappropriate nicknames instantly by clicking on them in the ‘lobby’

We’ve tried to make it as simple as possible. When students are joining and their nickname appears on the ‘lobby’ screen, simply click on the nickname you want “kicked” from the game, and it will disappear. You can remove it from the game in a matter of seconds.

image

image

Read More


En smartere skolehverdag

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra NKUL, jeg har hørt mange svært gode foredrag om bruk av digitale tjenester i skolen (Arne Krokan sier at vi skal slette ordene digitale redskaper/verktøy fra ordboka, og at vi skal se rart på de som bruker de uttrykkene og spørre om de ikke mener digitale tjenester) og hvordan man kan få elevene til å samarbeide og dele og jobbe digitalt. Ann Michaelsen fra Sandvika vgs, som skrev en bok sammen med elevene sine i engelsktimene, har helt sluttet å bruke lærebøker, og jeg mener at det er fullt mulig i alle fag.

image

Roger Antonsen fra UiO og NRK Skole mener at kodekunnskap og programmering må inn i alle fag og at elevene vil bli bedre i logisk tenking, problemløsning, forståelse av abstrakte begreper hvis de får lære koding fra tidlig i skoleløpet. Kodeklubben Trondheim lærer barneskoleelever å kode i Python, og på kort tid går noen av elevene forbi informatikkstudentene i kodekunnskap.

image

Lær Kidsa Koding vant Norsk Pedagogisk Dataforenings hederspris, og indirekte vant de også Gulleplet, via rektor Asgjerd Halseths arbeid med å få koding inn i skolen. Jeg vil ha koding inn i min skole, og kommer til å argumentere for at koding bør være hovedtyngden i den delen av PFO-faget som ikke går bort til praksis både på IKT-servicefag og elektrofag.

Gjennom Arne Krokans videreutdanningskurs Smart Læring på NTNU, har jeg, som dere kan se tidligere på bloggen allerede kommet godt i gang med å digitalisere meg. Men NKUL har åpnet øynene mine for at jeg har litt igjen for å bli en heldigital lærer, eller smart lærer om du vil. For det er det som er veien å gå. Om jeg skal være med i Krokans digitalmisjon, være med på revolusjonen, må jeg starte med meg selv. Og jeg må starte nå. 

Her er 7 konkrete ting man kan gjøre for å skape en smartere skolehverdag

  1. Elevene skal gjøre alle oppgaver i tjenester som legger til rette for deling, samskriving i sanntid. Det vil si Google Docs, Etherpad, eller lignende. For elevene vil dette si at ved gruppearbeid, skriver de sammen på samme dokument, og alle deltar i arbeid. Det vil være mye mer synlig når noen ikke arbeider, og det vil være vanskeligere å være gratispassasjer. På individuelle oppgaver vil det være interaksjonen mellom elev og lærer som er hovedforskjellen fra å skrive i Word. For læreren, meg, vil det si at jeg kan gå inn og se på en oppgave mens eleven jobber med den, og gi kommentarer underveis. Slik får elevene enkelt tilbakemelding både mens de jobber med oppgaver og raskt etter at oppgaven er levert.
  2. Læreren oppretter Googledokument eller Evernotenotat eller lignende (dokument som ligger på nett og som kan redigeres uten at man trenger å sende filer o.l på nytt) for hver elev, der alle vurderinger samles. Da har både elev og lærer tilgang til en portefølje med vurderinger som viser elevens fremgang og resultater, som lett kan deles med evt andre lærere, rådgiver og foreldre. Alltid tilgang, alltid oppdatert. Bruker man Googledokument kan man også gi eleven mulighet til å gi kommentarer til lærerens vurdering, og er ikke det akkurat det vi vil ha, at eleven tar del i sin egen vurdering?
  3. Læreren oppretter en delt notatbok i Evernote eller OneNote der klassen i fellesskap skal lage et kompendium av alt pensum, alt som gåes gjennom i klassen og alt som er viktig til eksamen. Alle elever har rettigheter til å legge inn nye notat, og lærer fungerer som redaktør (legger sammen notat som er like, organiserer tema, tags, fjerner feil, evt upassende ting, osv).
  4. Elevene oppretter hver sin blogg der de legger ut refleksjon om oppgaver, tilbakemeldinger til lærer, tekster de skriver, dokumentasjon og prosesskriv, og alt annet som kan være nyttig for lærer og medelever å lese. Læreren oppfordrer elevene til å lese hverandres blogger, og drar fram de beste blogginnleggene hver uke (og gir evt. en belønning til forfatterne)
  5. Læreren oppretter sin egen blogg der han/hun skriver om sin prosess med å lage undervisningsopplegg, erfaringer fra skolehverdagen, tips og triks og alt som kan være nyttig å lese for elever, foreldre, andre lærere og skoleledere.
  6. Læreren oppretter en Facebookgruppe for hver av sine faggrupper og kontaktgrupper, som skal være hovedkilden til informasjon om hva som skjer i faget/gruppa. Husk å oppdatere Facebookgruppa ofte! Har ikke alle elevene Facebook, eller hvis man har vriompeiser som ikke vil bruke Facebook fordi… uh… personvern og sånn, kan man lage en Tumblr-blogg som synker mot Facebook, sånn at man får informasjonen to steder, men informasjonen må være på Facebook, for det er der elevene er hele tiden, og der får de varsel når du skriver melding, og da får de beskjedene med en gang. Så må du i tillegg huske å mase på vriompeisene at de må huske å sjekke Tumblr hver dag slik at de ikke går glipp av viktig info.
  7. Alle lærere må være på Twitter!!! Slik at vi kan dele ideer med andre lærere, diskutere læring, ha kontakt med næringslivet, universitetene, professorer, studenter, elever, foreldre og alle som er interessert i skole og læring. Skap deg et nettverk! Som Ann Michaelsen sa på NKUL: Twitter er som å komme som ny lærer inn på lærerværelset, først sitter du bare og lytter, men etterhvert blir du mer og mer med i samtalene. Oppfordre elevene dine å være på Twitter også! Det er en helt annen plattform en Facebook, der istedetfor å følge med på hva folk du ikke snakker med spiser til frokost, følger med på hva folk som liker de samme tingene som deg sier om de tingene du interesserer deg for.

Jeg har allerede startet med punktene 3-7, dog ikke i alle fag. Punkt 1 og 2 er geniale ideer jeg har fått mens jeg har vært på NKUL, og jeg skal starte med de så fort som mulig, og neste år ved skolestart kommer jeg til å vise denne lista til elevene også (pluss at jeg skal vise den til mine kolleger og oppfordre dem til å gjøre det samme). I tillegg hadde jeg en fin prat med Gunnar Østgaard i mYouTime, som er en flott liten app for å lage små læringspakker som du kan sende til elevene. En grei og enkel måte å drive “flipped classroom”-undervisning på (jeg liker ikke begrepet “omvendt undervisning” da jeg har hørt flere eksempler på folk som ikke vet hva det er som bruker det feil, det er for enkelt å misforstå). Jeg skal teste ut mYouTime i to uker nå for å se om det er noe jeg skal be om at skolen kjøper inn til høsten. Og siden jeg ikke skal bruke lærebøker, så må det jo være plass i budsjettene til det.

Takk til alle som jeg har nevnt i teksten, dere er med på å endre skolen til det bedre. Viva la revolucion!

image