Årsarkiv: 2013


Små skritt, nedturer og oppturer

Dette innlegget er ikke så veldig spennende lesning, bare en slags unnskyldning for hvorfor jeg ikke har kommet igang med oppgavene i Smart Læring enda. Det er også et typisk “Hei bloggen, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her”-innlegg, som egentlig er et stort faux pas i bloggsammenheng.

image

Influensasesongen har inntatt heimen, og alle i familien har vært smittet etter tur. Selv er jeg på runde to, og har vært mer eller mindre sporadisk på jobb de siste to ukene. Slik blir det ikke mye #smartlæring av! Jeg har jo egentlig hatt oppgaver som skulle utføres for dette NTNU-faget, men har ikke fått gjort noen av dem enda. Og nå er det 3 dager igjen, der mange av timene er belagt med prøver, og lite sjans for å drive smart læring. Men jeg skal da prøve! Så får vi se hvor langt jeg kommer før jul.

Jeg har begynt å bruke noen av ressursene vi fikk fra @arnek, deriblant TodaysMeet og Kahoot, begge med stor suksess, dog ikke uten utfordringer. Elevene i vg2 er jo en gjeng med “humorister”, så når de får velge brukernavn selv og skrive det de vil i et åpent forum så bruker de først og fremst dette til vittigheter, eller til å legge ut meldinger tilsynelatende fra læreren.

image

En liten utfordring der altså, som jeg ikke er alene om.

Likevel; jeg ser på TodaysMeet som en god ressurs, en svært effektiv metode for å dele lenker og beskjeder som gjelder “akkurat nå”. Viktige beskjeder som skal være synlige over lengre tid bør deles på andre måter (uten at jeg er sikker på hva som er best her, jeg syns selv at It’s Learning er for tungvindt å komme seg inn på og for låst til enkelte fag for å gi viktige meldinger).

Kahoot var en stor suksess. Elevene blir veldig ivrige på å svare riktig, og det blir god stemning. De siste ukene har elevene hatt i oppgave å lage kurs for hverandre (jf læreplan for IKT-servicefag, Bruker- og driftsstøtte: elevene skal kunne “planlegge og gjennomføre enkle kurs” (K06)), og mange valgte å avslutte sine kurs med en Kahoot for å se hva de andre hadde lært. Et lite tips: Kahoot er svære aktive på Twitter, og hvis du tweeter en link til Kahooten din og slenger på @GetKahoot, så får du gjerne en retweet. De var også raske på plass da jeg tweetet til dem at Kahoot var nede.

Sist torsdag prøvde jeg meg på samskriving, elevene satt i grupper og skulle svare på en rekke spørsmål fra et pensumsdokument. Kanskje ikke det som egner seg mest til samskriving, men skitt au. Elevene kom godt igang, virket det som, og jeg hadde planer om at vi skulle diskutere hvordan det hadde gått på slutten av timen. Men så, ti over tre, kom det beskjed over skolens intercom at det var meldt orkan fra klokken fire, og rektor ønsket at vi skulle avslutte undervisningen. Dermed ble det ingen refleksjon over hvordan det hadde gått med samskrivingen. Og siden jeg ikke har undervisning på fredager, var syk på mandag, og hadde prøve i dag, så fikk jeg aldri sjansen igjen. Så jeg må nok prøve på nytt en annen gang. Men; det virket som elevene likte oppgaven, og jeg kunne observere det samme som jeg har lest fra andre som har prøvd samme type opplegg, at elevene blir litt forvirret i starten, men at de kommer i gang etterhvert og fordeler roller seg imellom.

Så, jeg har kommet igang, men har fremdeles en del arbeid å gjøre om jeg skal lykkes i å, som Arne Krokan sier det, endre mine arbeidsmetoder. Det krever arbeid å bli en smart lærer, selv for en IKT-lærer med lang fartstid på sosiale medier (mer om det senere).


Noen refleksjons-tweets fra kurs i Smart Læring


Smart læring

Nå leser du @kadalsaune 2.0. En liten redesign og endring av fokus.

Digital kompetanse: Smart læring sto det i en mail fra NTNU Videre som tikket inn i jobbmailen min. 7,5 studiepoeng, 2 samlinger. Billige studiepoeng, tenkte jeg. Interessant tema, tenkte jeg. Jobben betaler, tenkte jeg. Jeg melder meg på, tenkte jeg. Så jeg gjorde det. Noen uker senere kom det tilbud om plass og beskjed om oppmøte på Strinda vgs en torsdag og fredag i november.

Der ble vi møtt av en høy hvithåret mann, Arne Krokan. Han hadde svak stemme og snakket rolig. Litt dårlig førsteinntrykk, litt for stille til å skulle holde på oppmerksomheten en hel dag. Han var forkjøla og passet stemmen. Men så begynte han å snakke om Internett, sosiale medier, blogging, twitter, facebook, nettverkseffekt, quora og evernote, og da ble han så engasjert, så ivrig, at han glemte at han var forkjøla. Han snakket høyt og med stor entusiasme. Han ville endre våre arbeidsmetoder, revolusjonere lærerutdanningen, endre måten vi tenker om læring. Og jeg trodde på ham. Jeg tror på ham. Han overbeviste meg med et smittende engasjement og en overbevisning om at undervisningen trenger en forandring. Det er ikke nok å slenge PCer inn på en skole og tro at digital kompetanse ordner seg av seg selv. Det visste jeg fra før, men for et hav av innspill han hadde til hvordan vi kunne gjøre det! I løpet av en dag gjorde han alle kursdeltakerne til Google-, Facebook- og Twitterbrukere, han viste oss TodaysMeet, Tweetdeck, Delicious, Quora, Zipcar, AirBnB, Couchsurfing, Taskrabbit og en haug av tjenester, triks, tips og fremmedord.

Dag to fortsatte i like stort tempo, med fokus på digital læring og utdanning og MOOCs. Han viste en rekke tjenester som tilbyr kurs og fag via nett, laget av og undervist av professorer fra anerkjente universiteter som Harvard og Stanford. Flere fremmedord og flere sosiale medier. Underveis oppfordrer han oss til å finne info selv, tester hvor raskt vi kan finne svaret på et spørsmål, lar oss reflektere over hvor enkelt det er med en datamaskin foran deg. Det er noe jeg savner fra mine egne elever, som er vokst opp med datamaskiner. Vokst opp med google og wikipedia. Den digital generasjonen. Screenagers. De sitter fremdeles og lurer på relativt enkle ting, og diskuterer fram og tilbake om noe er sant. Svaret er bokstavelig talt rett foran dem, alt de trenger å gjøre er å trykke. Vi må lære dem dette.

Siste oppgave var noe han hadde truet oss med fra starten: Vi skulle bli tvangsbloggere. Alle skulle opprette egen blogg, som vi skal bruke gjennom hele kurset. Hver uke skal vi blogge om vår framgang og våre oppgaver. Målet er å endre våre arbeidsmetoder. Og det er derfor jeg nå har gjenopplivet denne bloggen. Jeg skal skrive om smart læring, om undervisningsopplegg, om forsøk, prøving og feiling, om suksesser og nedturer. Jeg skriver langt, stream-of-consciousness, beat-poet-skriving. Jeg leser ikke gjennom hva jeg har skrevet før jeg publiserer. Det er en advarsel. Og et løfte.

Hadde jeg et poeng her?


Pirates of Silicon Valley

kadalsaune1:

#filmtips: Pirates of Silicon Valley.

Sony har allerede skaffet seg filmrettighetene til Steve Jobs-biografien som kommer 24. okt. Mens du venter kan du jo sjekke ut Pirates of Silicon Valley, filmen om Steve Jobs’ og Bil Gates’ historie fra 1971 til 1985. Dette er en TV-film fra 1999 som dekker begynnelsen av PC-industrien gjennom Apple og Microsoft, med Noah Wyle (ER) og Anthony Michael Hall (The Breakfast Club) som henholdsvis Jobs og Gates. Ifølge produsentene er alle scenene tatt fra virkeligheten, og de har visstnok minst to kilder som kan verifisere alle episodene som vises i filmen. Det høres kanskje kjedelig ut, men The Social Network viste jo at filmer om datanerds kan være underholdende, og det er definitivt denne også.

Vi bruker Pirates of Silicon Valley som pensum i datahistorie på IKT-servicefag på min skole, og jeg har dermed sett filmen opptil 10 ganger, men blir aldri lei.

Hele filmen ligger på YouTube (se over), men det er ikke sikkert at den vil ligge der så altfor lenge (mtp. copyright), så skynd deg og se den!

Se trailer: